Jeg savner min bestevenn

Du var min bestevenn.

Det var tider hvor vi ikke tilbrakte tid sammen, det passet bare ikke. For du hadde en livsstil som ikke alltid var like sunn. Men vi hadde noe som ingen andre hadde, noe som ikke helt kan beskrives. Vi kunne ha det kjempemorro med noe s enkelt som det sitte spille ludo sammen. Vi kunne reise p hyttetur sammen og feste som om vi skulle vre en gjeng p 6-7 stykker. Vi kunne nyte hverandres selskap uten trenge si et ord. Iblandt var det som om vi kunne lese hverandres tanker, vi kunnne vre omringet av mennesker p en fest, men om du sendte meg et blikk fra andre siden av rommet, s kunne jeg med en gang forst hva du prvde si. Og jeg sendte blikk tilbake som du ogs kunne forst.

Vi hadde mye til felles som gjr at personer som oss tiltrekkes av hverandre. Frst og fremst vrt familieslektskap. Vr oppvekst p landet i en kristen familie, og en tro p noe som er strre enn oss. Vres kjrlighet for byen og de usunne ting den har tilby. Vi var begge glade i ruse oss p det ene og det andre. Vi likte fart og spenning, men ogs det bare slappe av. Vi hadde ofte sterke meninger om venner og bekjente, men der var vi alltid enige.

Jeg husker mange av samtalene vre, og du sa til meg at jeg var den eneste som kunne forst deg. Jeg flte det samme. Vi var bestevenner. Men s skjedde det noe for noen r siden, noe som dela vrt vennskap. Du hadde gjort noe mot meg jeg ikke kunne tilgi. Jeg gikk i lang tid og var lei meg for det som hadde skjedd. Jeg ville tilgi deg, men jeg klarte bare ikke. Jeg husker at jeg tenkte: Jeg skal tilgi han, men jeg kan bare ikke gjre det riktig enda. Men n er det for sent, det er bare litt over ett r siden du dde n. Og jeg rakk aldri tilgi deg. Ved flere anledninger prvde du kontakte meg, noe jeg overs. Jeg ville s gjerne ha deg inn i livet mitt igjen, men jeg visste ikke om jeg kunne stole p deg lenger. Du levde et turbulent liv, noe jeg ogs gjorde. Men jeg ville ut av den slags type mte leve p. Og jeg kunne ikke ha deg til trekke meg tilbake igjen.

Den siste gang jeg s deg s gikk du p bussen i Lillestrm som skulle til Bjrkelangen. Du satte deg litt lenger frem mens jeg satt p en av de bakerste radene og passet p at du ikke skulle se meg. Da jeg gikk av bussen p Aurskog, og bussen snudde i busslommen for kjre videre, banket du hardt p vindusruten for f min oppmerksomhet. Jeg lot som om jeg ikke s deg.....Det var noe av det hardeste jeg noen gang har gjort. Og det vite at det skulle bli den aller siste gang jeg s deg, gjr at jeg grter hver gang jeg tenker p det.

Jeg drmmer ofte om deg Jostein, oftere enn jeg har drmt om noen andre. Jeg drmte igjen om deg i natt. Det fles som om du prver fortelle meg noe, jeg tror jeg begynner forst hva du prver fortelle. For drmmene er alltid fine, hverken du eller jeg har det vondt i drmmen. Men det gjr vondt vkne, det gjr vondt vite at du ikke er der nr jeg vkner. Jeg savner deg s mye Jostein, savner ha en som forstr meg p en mte ingen fr eller siden har gjort.

Du vil alltid vre min bestevenn...

Stikkord:

2 kommentarer

karina

12.10.2010 kl.12:27

det var fint skrevet dex...sitter med trer i ynene p jobb...

sophex

17.10.2010 kl.13:45

Huff.. Kondolerer..

Skriv en ny kommentar

Mandy Dexter

Mandy Dexter

7, Oslo

Cosplayers and Online-store owners (www.retrovintage.no)

Kategorier

Arkiv

hits